skip to Main Content

Bergens Sjøfartsmuseum. Byens kjæledegge

I denne episoden tar vi for oss museumshistorie og du får høre hvorfor og hvordan Bergens Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1921. Hva var bakgrunnen for at man begynte å samle inn og vise frem minner om vår sjøfartshistorie? Pressen omtalte det nye museet for "byens kjæledegge", så hvordan var interessen for et sjøfartsmuseum i 1920-30-årene?
Les mer og hør podcastepisoden

Byggingen av Fjell festning

Fjell festning er i dag en avdeling i Museum Vest. Opprinnelig ble festningen påbegynt av tyskerne i 1942 som en av de største festningene i Norge under okkupasjonen. Men hvorfor ble Fjell festning bygget? Hvordan var arbeidet organisert? Og hvem var arbeidskraften?
Les mer og hør podcastepisoden

Polarpionerene – Til verdens ende under fremmed flagg

Antarktis lå lenge som et uoppdaget kontinent, men på slutten av 1800-tallet fant flere nordmenn og norskbygde skip veien dit under fremmed lands flagg. Også noen sørlendinger tok turen til verden ende. Bli med på ekspedisjon inn i polarhistorien i andre episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Coverfoto viser Carsten Borchgrevink foran D/S «Southern Cross» i Antarktis i 1899. Credit: Nasjonalbiblioteket.
Les mer og hør podcastepisoden

Sørnesurene

Hva gjør man når man har et brennende ønske om å bli urmaker, men får beskjed om at man ikke kan bli tatt opp som urmakerlærling fordi man som bondesønn har "for klumpete hender"? Man går hjem, og konstruerer kanskje verdens mest avanserte astronomiske ur. Hør formidler Jon Emil Halvorsen ved Borgarsyssel Museum fortelle om Rasmus Sørnes fra Jeløy, og hans historie som en av Norges største tekniske begavelser. En oppfinner som har blitt kalt for både trollmann og virkelighetens Reodor Felgen.
Les mer og hør podcastepisoden

Storeblå visningssenter for havbruk

Bli med på et besøk til Storeblå visningsenter for havbruk i Bergen. Storeblå er en tankevekkende og moderne utstilling ved Norges Fiskerimuseum, om en av Norges største næringer. Du får møte de to formidlerne, Øyvind Hagerup Reinshol og Gitte Bastiansen. De forteller blant annet om havbrukets betydning i dag og hvordan næringen påvirker natur og samfunn. Programleder er Bård Gram Økland ved Bergens Sjøfartsmuseum.
Les mer og hør podcastepisoden

VIRUS 1: Da koronaen kom

Mange har en historie å fortelle om det som skjedde da koronapandemien kom til Norge. Først var det som et rykte - noe som mest angikk andre mennesker og ikke oss her hjemme. Så en dag sto koronaviruset midt i stua, selv om ingen hadde invitert det. Hvordan reagerte vi? På hvilke måter ble livene våre forandret?
Les mer og hør podcastepisoden

Aeronautene episode 3: Med Örnen mot Polen

Dette er en historie om vågemot, litt ishavsimperialisme og en ballong. Om teknologi-optimisme og eventyrlyst. En historie om uflaks, overmot, ekstrem kulde og en ulykkelig ende. Men også en historie om kjærlighet som overlevde 33 år i isødet. Salomon August Andrèe, Nils Strindberg og Knut Frenkel brukte tidens ypperste teknologi, ballongen, til å erobre Nordpolen i 1897. De mislyktes, men forsøket er likevel et av ballonghistoriens og Skandinavias mest heltemodige prosjekter.
Les mer og hør podcastepisoden

«Vi ble sjokkerte og rystet over hvordan jødene ble omtalt.»

«Vi ble sjokkerte og rystet over hvordan jødene ble omtalt.» Det skrev Thelma Sundby og to medelever i en kronikk i Adresseavisen og Aftenposten om antisemittisme i Norge. I denne podkasten spør vi framtidas lærere hvordan de kan gjøre temaet antisemittisme relevant for elevene sine. Produsent for episoden er Emily Luthentun. Tine Komissar fra Jødisk museum introduserer podkasten.
Les mer og hør podcastepisoden

Mor, jeg og tausheten

«Vi snakket ikke om Holocaust. Mor jeg og tausheten» heter boka vi skal høre om i denne podkasten fra Jødisk museum Trondheim. Vi møter professor og forfatter Irene Levin i samtale med forsker Anette Homlong Storeide fra Falstadsenteret. Produsent er Emily Luthentun.
Les mer og hør podcastepisoden

Aeronautene episode 2: Tryllekunstneren fra Bergen

Aeronautene De første luftfarerne dro i ballonger og ble kalt Aeronauter. Dette er flyvning før flyet og i en serie på 3 deler vil konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum fortelle om de tre viktigste hendelsene i norsk luftfartshistorie før flyet: Om flukten fra Paris: La Ville de Orleans luftferd fra det beleirede Paris til Norge 25. november 1870. Om Tryllekunstneren fra Bergen: Norges første Aeronaut Fransisco Cetti. Og med Ørnen til Polen: Da Salomon August Andree forsøkte å fly ballong fra Svalbard til Nordpolen i 1897. Episode 2: Tryllekunstneren fra Bergen Fransisco Cetti fra Bergen var skuespiller av utdanning, og jobbet som tryllekunstner før han tok sommerjobb hos den franske Aeronauten Julhes i 1889. Året kjøpte han seg sin egen ballong, og de neste 20 årene var Cetti enerådende som ballongfarer i Norge og Sverige. Han holdt oppvisninger, tok passasjerer, gjorde meteorologiske observasjoner og tok Skandinavias første fotografier fra luften. Han demonstrerte ballongens fordeler, men også bakdeler: I 1891 styrtet han i Nidelven og passasjeren druknet. Norge første dødsulykke i luftfarten.
Les mer og hør podcastepisoden

Den historiske julenissen del 2 av 2

Hør fortellingen om den historiske julenissen, ikke fjøsnissen, men den gamle mannen med hvitt skjegg som kommer med gaver til barna på selveste julaften. Vi følger utviklingen av tradisjonen, med sitt opphav i den katolske helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Myra, og frem til dagens Amerikanske Santa Claus. Med Jon Emil Halvorsen og Asgeir Borgemoen.
Les mer og hør podcastepisoden

Den historiske julenissen del 1 av 2

Hør fortellingen om den historiske julenissen, ikke fjøsnissen, men den gamle mannen med hvitt skjegg som kommer med gaver til barna på selveste julaften. Vi følger utviklingen av tradisjonen, med sitt opphav i den katolske helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Myra, og frem til dagens Amerikanske Santa Claus. Med Jon Emil Halvorsen og Asgeir Borgemoen.
Les mer og hør podcastepisoden

Skummel jul del 3 av 3

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  
Les mer og hør podcastepisoden

Skummel jul del 2 av 3

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  
Les mer og hør podcastepisoden

Skummel jul del 1 av 3

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  
Les mer og hør podcastepisoden

De hvide Seil – historier fra Sørlandets siste seilskutetid – Forlis og forsikring

Forlis og forsikring – på farefulle seilaser med sørlandske seilskuter Forsikringspionerene på Borøya, uheldige sjømenn fra Risør og barken «Capella»s siste seilas. På KUBEN i Arendal finnes tusenvis av historier fra Sørlandets siste seilskutetid og i denne podcasten vil du får høre flere av dem. Denne episoden handler om farefulle seilaser, forlis og forsikring
Les mer og hør podcastepisoden

18.800 timer i Twin Otter: På oppdrag rundt om i verden

Per Støre er den personen i verden som har flest timer bak spakene i en DeHavilland DHC Twin Otter, kanskje det mest folkekjære flyet i Norge. Dette flyet er en arbeidshest som er mye brukt over hele verden, og dyktige piloter er alltid ettersport. I tredje episode av intervjuet med Per Støre, skal vi få høre noen av de opplevelsene han har hatt når han har fløyet DeHavilland DHC-6 Twin Otter for andre selskap i utlandet. At i 1979 takket ja til å fly i Libya, skulle vise seg å være det første av mange oppdrag, spredt rundt om i verden. Det var alltid mye å gjøre i Widerøe, så det avspaseringstimene bygget seg opp raskere enn de kunne brukes. Det betyr at av og til var det mulighet til å ta seg fri fra jobben her i Norge, for å ta oppdrag som ikke bare var spennende, men også ga uvurderlig erfaring og læring. De aller fleste turene har vært gode, men det har også vært ganger hvor det ikke har vært langt unna at det gikk veldig galt. At så mange mennesker også er avhengig av luftfarten betyr også at Per har fått anledning til å møte mange interessante personer.
Les mer og hør podcastepisoden

Aeronautene episode 1: Flukten fra Paris

Aeronautene De første luftfarerne dro i ballonger og ble kalt Aeronauter. Dette er flyvning før flyet og i en serie på 3 deler vil konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum fortelle om de tre viktigste hendelsene i norsk luftfartshistorie før flyet: Om flukten fra Paris: La Ville de Orleans luftferd fra det beleirede Paris til Norge 25. november 1870. Om Tryllekunstneren fra Bergen: Norges første Aeronaut Fransisco Cetti. Og med Ørnen til Polen: Da Salomon August Andree forsøkte å fly ballon fra Svalbard til Nordpolen i 1897. Episode 1: Flukten fra Paris Paul Rolier og Leonard Bezier skulle bringe et viktig brev med ballong fra det beleirede Paris til republikkens innenriksminister Leon Gambetta i Tours. Ved hjelp av brevet skulle franske styrker inne og utenfor Paris forøke å bryte den tyske beleiringen under den fransk-tyske krigen i 1870. Men vinden blåste dem til Norge i stedet.
Les mer og hør podcastepisoden

Det var hjem vi sjøfolk skulle – om krigsseilerne og deres familier

Foredrag fra Bergens Sjøfartsmuseum med filmskaper og forfatter Eilert Munch Lund. Han har bl.a. laget flere dokumentarfilmer om sjøfolk og krigsseilere. I dette foredraget forteller han om krigsseilerne og deres familier, dels på grunnlag av tidligere arbeider og dels på grunnlag av en ny film han jobber med: Det var hjem vi sjøfolk skulle – om krigsseilernes og deres familier. I programmet hører du intervju med bl.a. Jon Michelet og flere krigsseilere.
Les mer og hør podcastepisoden

Med flagget til topps. Norsk skipsfart på 1900-tallet. Del 3/3

"Opp som løve og ned som en skinnfell" - slik kan norsk skipsfart beskrives i tiårene etter 2. verdenskrig. I denne episoden retter vi fokuset mot norsk skipsfart under den såkalte gullalderen i 1950-60-årene, og den påfølgende skipsfartskrisen i 1970-årene. Gjest i studio er Stig Tenold, professor i økonomisk historie ved NHH. Han er aktuell med boken "Med flagget til topps. Historien om norsk skipsfart i det 20. århundre". Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Museum Vest, avdeling Bergens Sjøfartsmuseum.
Les mer og hør podcastepisoden

Krigsseilerne – farlig krig og vanskelig fred

Foredrag med Bjørn Tore Rosendahl om krigsseilerne under 2. verdenskrig. Opptaket ble gjort på Bergens Sjøfartsmuseum 24. oktober 2020. Bjørn Tore Rosendahl er historiker og faglig leder ved Norsk senter for krigsseilerhistorie på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Foredraget formidler nye og ukjente sider ved krigsseilerhistorien, særlig om de norske og utenlandske sjøfolkene som seilte i uteflåten for Nortraship. Det nasjonale nettbaserte Krigsseilerregisteret blir også presentert.
Les mer og hør podcastepisoden

Andre episode av Norsk Luftfartsmuseums podcast: Per Støre forteller om tiden som ruteflypilot på kortbanenettet i Norge

I andre episode av Norsk Luftfartsmuseums podcast skal vi høre Per Støre fortelle om tiden som ruteflypilot på kortbanenettet i Norge. Her var det at han samlet mesteparten av sine 18.800 timer i flytypen DeHavilland DHC-6 Twin Otter. Kortbanene og flyet var som skapt for hverandre, og ble raskt et kjent og kjær lang kysten.
Les mer og hør podcastepisoden

18.800 timer i Twin Otter: Veien til rutepilot

Podcast om Per Støre, mannen som har flest timer i hele verden i Twin Otter, hele 18.800 – og det er bare i én flytype! Den første episoden handler om hvordan Per sine første møter med jagerfly som liten gutt på gården, hvordan han tok privatflysertifikatet og så bygget erfaring som sjøflypilot i Finnmark og på Vestlandet før han så fikk jobb i Widerøe.
Les mer og hør podcastepisoden

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 6/7

Vi har kommet til tredje del av Peter Ankers opphold i India, i kolonien Trankebar, hvor vi får høre litt om hans syn på den kulturen han møtte og de lokale innbyggerne, og mer av det han opplevde under sin lange tid som guvernør. Vi får høre den utrolige historien om Sennapa Naik, inderen som dro til København for å få Peter fjernet på oppdrag fra hans erkefiender i kolonien, og vi hører om Peters mer private sider, blant annet om en spesiell dame i hans liv.
Les mer og hør podcastepisoden

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 5/7

I denne femte episoden om guvernør Peter Anker har vi nå kommet til den andre delen om hans tid i India. Her møter vi Peter Anker i hverdagen som guvernør i den lille kolonien Trankebar, hvordan en dag i hans liv der kunne arte seg, og om det viktige diplomatiske arbeidet han utførte for Danmark-Norge, i en verden preget av revolusjon og stormaktskonflikter. Vi får også vite hva han mente om en mann som Napoleon.
Les mer og hør podcastepisoden

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 4/7

I fortellingen om Peter Anker skal vi nå høre enda mer detaljert om hans tid i India, som generalguvernør i den lille dansk-norske kolonien Trankebar. I denne første delen av Peters India-tid får vi høre hvordan det var for Peter å ankomme kolonien, som ny leder, og skulle rydde opp i den uorden som møtte ham der. Der ventet det ham mange konflikter, både blant de lokale innbyggerne i kolonien, og med de andre embedsmennene.
Les mer og hør podcastepisoden

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 3/7

Historien om Peter Anker fortsetter med tiden etter hans hjemkomst fra India i 1807. Her følger fortellingen om Peters tid i Norge frem til hans død i 1832, om livet på gården Øraker og nærheten til fetter Peder på Bogstad, om hans forhold til broren Carsten og begivenhetene på Eidsvoll og i Norge i 1814. Vi får også høre litt om Peters Ankers personlige liv og hva som opptok ham hjemme i Norge.
Les mer og hør podcastepisoden

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 2/7

Vi følger Peter Anker i hans tid som konsul for Danmark-Norge i England, i en turbulent tid på den verdenshistoriske scene, til hans reise og opphold i den lille dansk-norske kolonien Trankebar i India. Vi får høre om Peters oppdrag med å holde i hevd den lukrative handelen med England, hans funksjon som «industrispion» under den tidlige industrielle revolusjon, og hans harde møte med hverdagen og konfliktene som fersk guvernør i kolonien.
Les mer og hør podcastepisoden

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 1/7

Hvem var Peter Anker? Bli kjent med den «ukjente Ankeren», nordmannen Peter Anker, «Haldenseren» som ble guvernør : i den dansk-norske kolonien Trankebar I India på slutten av 1700-tallet. I denne første episoden hører vi om hans barndom og oppvekst i Fredrikshald og Moss, og blir med ham og broren Carsten på den store dannelsesreisen.
Les mer og hør podcastepisoden

Med flagget til topps. Norsk skipsfart på 1900-tallet. Del 2/3

Hvilken betydning hadde verdenskrigene på 1900-tallet for norsk skipsfart? Dette er tema i del 2 av Museum Vest sin podcast om norsk skipsfart på 1900-tallet. Gjest i studio er professor Stig Tenold ved Norges Handelshøyskole. Han er aktuell med boken «Med flagget til topps. Historien om norsk skipsfart i det 20. århundre». Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Bergens Sjøfartsmuseum.
Les mer og hør podcastepisoden

Med flagget til topps. Norsk skipsfart på 1900-tallet. Del 1/3

Gjest i studio er Stig Tenold, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Han er aktuell med boken "Med flagget til topps. Historien om norsk skipsfart i det 20. århundre". Dette er en kritikerrost historiebok om en av Norges viktigste næringer på 1900-tallet. I denne episoden fokuserer vi på første halvdel av 1900-tallet, frem til den 2. verdenskrig. Programleder er konservator Bård Gram Økland på Bergens Sjøfartsmuseum/Museum Vest.
Les mer og hør podcastepisoden

Edens hage luktet tørrfisk

I denne podcast episoden kan du bli med til Norges Fiskerimuseum/Museum Vest i Bergen som holder til i gamle tørrfiskboder i Sandviken. En gang dominerte hundrevis av tørrfiskboder havnemiljøet i Bergen og i programmet forteller museumspedagog Knut Rommetveit om bodenes historie, funksjon og miljø. Du får høre om vraking av tørrfisk, handelshus med hanseatiske røtter, Nordens Venezia, fantastiske veggmalerier og spennende rom og mye annet. Programleder er konservator Bård Gram Økland ved Bergens Sjøfartsmuseum/Museum Vest.
Les mer og hør podcastepisoden

Hvilken relevans har krigshistorien i dag?

Flere lokalsamfunn var preget av krigen, som Matre, Herdla, Fjell og Telavåg. Hvordan ble freden i 1945 markert på slike steder? Hviken betydning har krigshistorien for dagens identitet på slike steder? Og har egentlig krigen noen relevans for oss i dag? Dette er spørsmål som blir diskutert i denne podcast sendingen. Programmet inneholder bonusmateriale fra «#7 Historier om 2. verdenskrig på Museum vest». I studio hører du Arnold Matre (Bjørn West Museet), Gunnar Furre (Herdla Museum), Vigleik Røkke Mathisen (Fjell Festning) og Joakim Gusland (Nordsjøfartmuseet). Programleder er Bård Gram Økland (Bergens Sjøfartsmuseum).
Les mer og hør podcastepisoden

Historier om 2. verdenskrig på Museum vest

Hvilke historier om 2. verdenskrig forteller Museum vest? Dette spør vi i denne podcast sendingen som publiseres på 75 års dagen for frigjøringen i 1945. Bli med til Bjørn West Museet i Matre, Herdla Museum, Fjell festning og Nordsjøfartmuseet i Telavåg. Dette er historier om motstandskamp, monumentale tyske anlegg som flyplass og festning, men også historier om flyktninger og terror. Det er også laget en del 2 av dette programmet med bonusmateriale. I studio hører du Arnold Matre (Bjørn West Museet), Gunnar Furre (Herdla Museum), Vigleik Røkke Mathisen (Fjell Festning) og Joakim Gusland (Nordsjøfartmuseet). Programleder er Bård Gram Økland (Bergens Sjøfartsmuseum).
Les mer og hør podcastepisoden

Krigsseilerne 1940-1945

De norske krigsseilerne ble Norges viktigste bidrag til alliert seier under den 2. verdenskrig. I dette programmet forteller Lilli Ingvaldsen, konservator ved Museum Vest, avdeling Bergens Sjøfartsmuseum om krigsseilerne. Hun kommer bl.a. inn på hjemme- og uteflåten under krigen, etableringen av Nortraship, den farlige konvoifarten, livet som sjømann i krig og behandlingen av krigsseilerne etter krigen. Intervjuer er konservator Bård Gram Økland. Sendingen er en del av Bergens Sjøfartsmuseum/Museum Vest sin digitale 75 års markering av Frigjøringsjubileet 2020.
Les mer og hør podcastepisoden

U-2-programmet, og U-2 på Norsk Luftfartsmuseum

I den siste episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om Project Chalice: CIA sitt topphemmelige U-2-program som ble avsluttet da Francis Gary Powers ble skutt ned i 1960. Han forteller også historien til U-2-flyet på Norsk Luftfartsmuseum, og hvorfor det var så viktig å få et U-2-fly på museum i Norge.
Les mer og hør podcastepisoden

U-2 over Norge

1 mai 1960 ble Norge satt på kartet på grunn av et U-2 fly som aldri kom frem. Men U-2 hadde vært her tidligere. I den andre episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om Mission 2040, hvor to norske F-86 jagerfly forsøkte å avskjære et U-2 fly som fløy over Norge på vei fra Tyskland til Kola-halvøya. Og han forteller om Operation Babyface: U-2s base i Bodø høsten 1958.
Les mer og hør podcastepisoden

U-2-Affæren

I den første episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om den dramatiske dagen i mai 1960, da et U-2 fly for første gang skulle forsøke en skikkelig overflyvning av Sovjetunionen, fra Peshawar i Pakistan til Bodø i Norge.
Les mer og hør podcastepisoden

Titanic: 21 norske skjebner

Titanic sitt forlis i 1912 har fascinert en hel verden i over hundre år. I denne podcast episoden fra Bergens Sjøfartsmuseum spør vi hvilket skip var Titanic, hvordan forløp reisen og selve forliset? Hvem var nordmennene om bord og hvordan gikk det med dem?
Les mer og hør podcastepisoden

Samtale med kunstner Tone Dietrichson

Jeg ante ikke konsekvensen av hva jeg gjorde, og det tror jeg ingen gjør. Når du går inn i Ibsens litteratur så må det skje noe med deg - særlig hvis du blir der en stund. Da Tone Dietrichson leste Henrik Ibsens Vildanden kjente hun seg selv igjen i alle karakterene i stykket. I tillegg til alle hennes bilder som stykket har inspirert, har Dietrichson også reist rundt med en personlig forestilling basert på Vildanden, om karakterene og hvordan de har påvirket hennes liv.
Les mer og hør podcastepisoden

Familien Ibsen

"En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger", sier Dr Stockmann i En folkefiende. Dette fikk Henrik Ibsen Museum på Venstøp merke da Jørgen Haave, konservator ved Telemark Museum, begynte å grave i kildene.
Les mer og hør podcastepisoden