skip to Main Content

Kraftlandet – Kontroll

Kapitalistiske krefter ser penger og strøm i de norske fossene tidlig på 1900-tallet. Men går det egentlig an å eie en foss? Panikken brer seg mellom de norske politikerne – de trenger bedre kontroll!

Kulturarv og krig

I denne episoden har vi besøk av ph.d. Lise-Emilie Talleraas og representant fra norske Blue Shield Axel Mykleby. Sammen diskuterer vi ivaretagelsen og beskyttelsen av kulturarven vår under krig og væpnet konflikt.

Kraftlandet – Brefolket

Bli med under isen saman med glasiologane Jon Ove Methlie Hagen og Liss Andreassen og arkeolog Espen Finstad. Programleiar er Guro Kvalnes.

Gestapo i Bergen

I 2021 åpnet Gestapomuseet i Bergen i det såkalte Gestapohuset i Veiten 3. Her opplevde flere hundre mennesker tortur og mishandling under krigen og noen kom aldri levende ut. Etter krigen fikk cellene stå urørt og her finnes inskripsjoner på veggene, skrevet av fangene.

Nordsjøfarten

Hør den spennende historien om Nordsjøfarten under den 2. verdenskrig. Nordsjøfarten fra Norge til Storbritannia var ett flyktning fenomen, den var både sivil og militær, den var illegal og hemmelig. Gjest i studio er Joakim Gusland, museumspedagog og konservator ved Nordsjøfartmuseet i Museum Vest. Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest.

POMORHANDELEN

På 1700-1800-tallet blomstret pomorhandelen. Hør den spennende historien om handel og kulturkontakt sjøveien mellom Nord-Norge og Russland i denne episoden av Museum Vest podden. Gjest i studio er Andreas Haukenes fra Norges Fiskerimuseum. Programleder er Bård Gram Økland ved Bergens Sjøfartsmuseum.

Polarpionerene – Da krigen kom til Svalbard

Svalbard skulle ifølge Svalbardtraktaten av 1920 ikke benyttes i krigsøyemed, men selv ikke siste stopp før Nordpolen unngikk 2. verdenskrigs herjinger. Flere sørlendinger mistet livet i kampen for å holde Svalbard på allierte hender.

Lykkeskipet Bergensfjord

DS Bergensfjord var amerikadamper og fraktet passasjerer mellom Norge og USA. Så kom 2. verdenskrig. Hør den dramatiske historien om Bergensfjord under krigen.

Olje som våpen

Under 2. verdenskrig var olje en knapp resurs i Norge. I denne podkasten forteller historiker Svein Aage Knudsen om sin nyeste bok "Olje som våpen" som tar for seg frakt og distribusjon av olje til Norge 1939-45.

Keiser Wilhelm II og Norge

Hvem var keiser Wilhelm II av Tyskland og hvorfor kom han så ofte til Norge? Hva gjorde han her og hvilken betydning fikk keiserens reiser for tysk turisme til Norge?

TidsforDRIV – MUNCH

I anledningen det nye museet MUNCH har vi kunsthistoriker Solfrid Sakkariassen på besøk i studio for å snakke om det hun kan best; Edvard Munch. I denne episoden snakker vi om mannen bak kunsten, to malerier du kanskje ikke kjenner til, huset i Åsgårdstrand og revolvere.  

Ola Hiis Bergh og cruisebyen Bergen

Ola Hiis Bergh er en kjent ambassadør for Bergen, blant annet som tidligere turistsjef. I dette intervjuet med konservator Bård Gram Økland ved Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest, forteller Hiis Bergh om arbeidet for å utvikle Bergen som cruisehavn. Bergens Sjøfartsmuseum viser for tiden utstillingen "Cruisebyen Bergen" som problematiserer den godt over 100 år lange cruisehistorien i Bergen.

TidsforDRIV – Vi var ute etter hval

I denne episoden snakker podkastvert Ellen Asplin med historiker Eivind Thorsen om hvalfangst, krigsseilerne, møtet mellom ulike kulturer og en optimisme som utviklet seg til grådighet. Dette er episoden for deg som vil lære mer om hvordan hvalfangst påvirket arbeideren, familien hans, samfunnet og miljøet.

Samtale med skuespiller Mariann Hole

I desember 2018 møtte vi skuespiller Mariann Hole som var aktuell som Hilde Wangel i Byggmester Solness på Nationaltheatret. Vi snakket med Hole om nettopp Byggmester Solness, hennes forhold til Henrik Ibsens stykker, hennes drømmerolle, den kommende teaterscenen på Ibsenmuseet og mye mer.

Polarpionerene – Polarskutene fra Risør

Skipsbyggmester Erik K. Lindstøl fra Risør har satt spor etter seg i polarhistorien. Hele to av skipene han bygde endte opp som ekspedisjonsskip da Antarktis skulle oppdages på begynnelsen av 1900-tallet. En av dem som sikret seg en Lindstølskute var polarlegenden Sir Ernest Shackelton.

Når hatprat rammer

Betegnelser som jøde, homo, bitch, pakkis eller andre skjellsord blir brukt i hverdagsspråket i dag. Hvordan kan vi går frem for å bli kvitt denne kulturen, spør vi i denne podkasten. Er et mer empatisk språkbruk veien å gå?

Polarpionerene – «Sysla» på Svalbard

Høsten 1995 ble sørlendingen Ann-Kristin Olsen Svalbards første kvinnelige sysselmann. Tjenestetiden for «Sysla» omfattet noen av de mest dramatiske begivenhetene i Svalbards historie. Branner, dødelig isbjørnangrep, gruveeksplosjonen i Barentsburg og Norgeshistoriens verste flystyrt.

Los på 71 grader nord

Heidi Holmgren, avdelingsleder ved Nordkappmuseet, har i denne episoden invitert den pensjonerte losen Eilert Moe, leder for Kystverkmusea Espen Frøysland og losoldermann for Troms og Finnmark Roy- Arne Rotnes til en prat.

Cruisebyen Bergen

Bergens Sjøfartsmuseum viser utstillingen «Cruisebyen Bergen» og i denne podcast episoden setter vi fokus på hvilke erfaringer Bergen har gjort seg gjennom vel 140 år som cruisehavn. Hva er det som fasinerer og provoserer med cruisefarten?

En vandring gjennom Øygardshistorien

Bli med på en vandring i Kystmuseet i Øygardens nærmiljø. Der finnes mange spor etter livet på kysten før og nå. Du får høre om fangstkulturen i steinalderen, Blomvågfunnet, om fiskerbonden, ullproduksjon i jernalderen, smien og jernets betydning, kystgården og energihistorie fra torv til olje og gass, heimefiske, salting av sild, taresanking og motorhistorie for å nevne noe.

Polarpionerene – En setesdøl i Antarktis

Norge har siden 1939 gjort krav på det enorme området Dronning Maud Land i Antarktis. I 1956 ble en vitenskapelig ekspedisjon ledet av setesdølen Sigurd Helle sendt dit for å vise norsk tilstedeværelse. Ekspedisjonen som varte i fire år bidro til å sikre Norge en fremtredende posisjon i fremforhandlingen av Antarktistraktaten.

Polarpionerene – Kampen om Øya i Ishavet

Under 2. verdenskrig forsvarte en liten norsk styrke Jan Mayen mot nazistene. Den strategisk viktige utposten i Nordishavet var den eneste delen av Norge som var fullstendig under den norske eksilregjeringens kontroll. Flere sørlendinger inngikk i Den norske garnisonen på Jan Mayen.

Polarpionerene – «Mytteriet» på D/S «Ora»

I mars 1937 forlot D/S "Ora" Arendal med retning Newfoundland. Ora-ekspedisjonen skulle skaffe Norge nye jaktmarker, samt blåse nytt liv i sørlandsk ishavsfangst. I stedet endte toktet i anklager om sabotasje og mytteri.

Polarpionerene – Døden på Kvitøya

I 1930 løste Bratvaag-ekspedisjonen med zoolog Adolf Sørensen fra Arendal et gammelt polarmysterium. På Kvitøya fant de leiren til den savnede svenske Andrée-ekspedisjonen. Det sensasjonelle funnet skapte overskrifter verden over.

Jødisk identitet

Å ha en jødisk identitet, hvordan kan det oppleves, er dagens spørsmål. Er man norsk eller jøde, eller begge deler? I podkasten møter vi blant andre to personer med jødisk bakgrunn som forteller åpent om egen identitet.

Polarpionerene – Eventyreren som forsvant

Oskar Omdal var norsk luftfarts askeladd som søkte eventyr og forsvant på veien. Skomakersønnen fra Kristiansand fulgte trofast med på Roald Amundsens luftige og livsfarlige drøm om å fly til klodens nordligste punkt.

Polarpionerene- Innefrosset i Arktis

Mens tyske ubåter jaktet handelsskip på havet dro Roald Amundsen og polarskuta «Maud» sommeren 1918 på tokt til Arktis. Om bord var den eventyrlystne sørlendingen Emanuel Tønnesen. Selv om «Maud» ville befinne seg langt fra tyske torpedoer kom ekspedisjonen til å møte andre farer. For flere av mannskapet skulle ekspedisjonen bli en kamp på liv og død.

Marinarkeologi i ferskvann

Vi forbinder gjerne marinarkeologi med spektakulære sjøfunn. Men hvordan er det å undersøke kulturminner i ferskvann? Hvordan er bevaringsforholdene der og hva kan man finne i elver, innsjøer og fjellvann? I denne podcasten får du høre om stokkebåter, prammer, turistbåter og høyfjellsjegere i middelalderen. Du får være med til middelalderbyen Trondheim, Lovatnet, Vossavassdraget og Hardangervidda.

Virus 8: Revmatikere med reiseforbud

Revmatiske sykdommer kan ikke helbredes, men med behandlingsreiser til varme land kan utviklingen bremses. Her får du høre om et høyt elsket behandlingssenter i Montenegro - som fortellerne for øyeblikket ikke kan komme til.

Bergens Sjøfartsmuseum. Byens kjæledegge

I denne episoden tar vi for oss museumshistorie og du får høre hvorfor og hvordan Bergens Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1921. Hva var bakgrunnen for at man begynte å samle inn og vise frem minner om vår sjøfartshistorie? Pressen omtalte det nye museet for "byens kjæledegge", så hvordan var interessen for et sjøfartsmuseum i 1920-30-årene?

Byggingen av Fjell festning

Fjell festning er i dag en avdeling i Museum Vest. Opprinnelig ble festningen påbegynt av tyskerne i 1942 som en av de største festningene i Norge under okkupasjonen. Men hvorfor ble Fjell festning bygget? Hvordan var arbeidet organisert? Og hvem var arbeidskraften?

Polarpionerene – Til verdens ende under fremmed flagg

Antarktis lå lenge som et uoppdaget kontinent, men på slutten av 1800-tallet fant flere nordmenn og norskbygde skip veien dit under fremmed lands flagg. Også noen sørlendinger tok turen til verden ende. Bli med på ekspedisjon inn i polarhistorien i andre episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Coverfoto viser Carsten Borchgrevink foran D/S «Southern Cross» i Antarktis i 1899. Credit: Nasjonalbiblioteket.

Polarpionerene – Da sørlendingene dro i isen

Et forlis i Nordsjøen ble starten på sørlendingenes ishavseventyr i Nordområdene. En kommende polarhelt ble med som passasjer i jakten på ishavets gull. Bli med på tokt inn i polarhistorien i første episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet».

Sørnesurene

Hva gjør man når man har et brennende ønske om å bli urmaker, men får beskjed om at man ikke kan bli tatt opp som urmakerlærling fordi man som bondesønn har "for klumpete hender"? Man går hjem, og konstruerer kanskje verdens mest avanserte astronomiske ur. Hør formidler Jon Emil Halvorsen ved Borgarsyssel Museum fortelle om Rasmus Sørnes fra Jeløy, og hans historie som en av Norges største tekniske begavelser. En oppfinner som har blitt kalt for både trollmann og virkelighetens Reodor Felgen.

Storeblå visningssenter for havbruk

Bli med på et besøk til Storeblå visningsenter for havbruk i Bergen. Storeblå er en tankevekkende og moderne utstilling ved Norges Fiskerimuseum, om en av Norges største næringer. Du får møte de to formidlerne, Øyvind Hagerup Reinshol og Gitte Bastiansen. De forteller blant annet om havbrukets betydning i dag og hvordan næringen påvirker natur og samfunn. Programleder er Bård Gram Økland ved Bergens Sjøfartsmuseum.

VIRUS 1: Da koronaen kom

Mange har en historie å fortelle om det som skjedde da koronapandemien kom til Norge. Først var det som et rykte - noe som mest angikk andre mennesker og ikke oss her hjemme. Så en dag sto koronaviruset midt i stua, selv om ingen hadde invitert det. Hvordan reagerte vi? På hvilke måter ble livene våre forandret?

VIRUS: Smakebit

Hva slags podkastserie er egentlig dette? Prøv en uforpliktende smaksprøve! Fem episoder slippes fredag 12. mars 2021

Aeronautene episode 3: Med Örnen mot Polen

Dette er en historie om vågemot, litt ishavsimperialisme og en ballong. Om teknologi-optimisme og eventyrlyst. En historie om uflaks, overmot, ekstrem kulde og en ulykkelig ende. Men også en historie om kjærlighet som overlevde 33 år i isødet. Salomon August Andrèe, Nils Strindberg og Knut Frenkel brukte tidens ypperste teknologi, ballongen, til å erobre Nordpolen i 1897. De mislyktes, men forsøket er likevel et av ballonghistoriens og Skandinavias mest heltemodige prosjekter.

«Vi ble sjokkerte og rystet over hvordan jødene ble omtalt.»

«Vi ble sjokkerte og rystet over hvordan jødene ble omtalt.» Det skrev Thelma Sundby og to medelever i en kronikk i Adresseavisen og Aftenposten om antisemittisme i Norge. I denne podkasten spør vi framtidas lærere hvordan de kan gjøre temaet antisemittisme relevant for elevene sine. Produsent for episoden er Emily Luthentun. Tine Komissar fra Jødisk museum introduserer podkasten.

Mor, jeg og tausheten

«Vi snakket ikke om Holocaust. Mor jeg og tausheten» heter boka vi skal høre om i denne podkasten fra Jødisk museum Trondheim. Vi møter professor og forfatter Irene Levin i samtale med forsker Anette Homlong Storeide fra Falstadsenteret. Produsent er Emily Luthentun.

TidsforDRIV «Det angår også deg – del 2»

Vår gjest Ulla Nachtstern forteller om hennes egen morfar sin utrolige reise under krigen. I denne episoden hører du om fangeleieren på Berg fengsel i Tønsberg, et flere måneders opphold i Auschwitz og et forsøk på å slå den britiske økonomien konkurs.

TidsforDRIV «Det angår også deg – del 1»

I Vestfoldmuseene IKS første faglige episode har vi besøk av Ulla Nachtstern. Sammen med podkastverten Ellen Asplin diskuterer de kildekritikk, fake news, å finne frem til kildene, utenforskap og hvordan det er å ha et indre driv for å få historiene frem.

Aeronautene episode 2: Tryllekunstneren fra Bergen

Aeronautene De første luftfarerne dro i ballonger og ble kalt Aeronauter. Dette er flyvning før flyet og i en serie på 3 deler vil konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum fortelle om de tre viktigste hendelsene i norsk luftfartshistorie før flyet: Om flukten fra Paris: La Ville de Orleans luftferd fra det beleirede Paris til Norge 25. november 1870. Om Tryllekunstneren fra Bergen: Norges første Aeronaut Fransisco Cetti. Og med Ørnen til Polen: Da Salomon August Andree forsøkte å fly ballong fra Svalbard til Nordpolen i 1897. Episode 2: Tryllekunstneren fra Bergen Fransisco Cetti fra Bergen var skuespiller av utdanning, og jobbet som tryllekunstner før han tok sommerjobb hos den franske Aeronauten Julhes i 1889. Året kjøpte han seg sin egen ballong, og de neste 20 årene var Cetti enerådende som ballongfarer i Norge og Sverige. Han holdt oppvisninger, tok passasjerer, gjorde meteorologiske observasjoner og tok Skandinavias første fotografier fra luften. Han demonstrerte ballongens fordeler, men også bakdeler: I 1891 styrtet han i Nidelven og passasjeren druknet. Norge første dødsulykke i luftfarten.

Den historiske julenissen del 2 av 2

Hør fortellingen om den historiske julenissen, ikke fjøsnissen, men den gamle mannen med hvitt skjegg som kommer med gaver til barna på selveste julaften. Vi følger utviklingen av tradisjonen, med sitt opphav i den katolske helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Myra, og frem til dagens Amerikanske Santa Claus. Med Jon Emil Halvorsen og Asgeir Borgemoen.

Den historiske julenissen del 1 av 2

Hør fortellingen om den historiske julenissen, ikke fjøsnissen, men den gamle mannen med hvitt skjegg som kommer med gaver til barna på selveste julaften. Vi følger utviklingen av tradisjonen, med sitt opphav i den katolske helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Myra, og frem til dagens Amerikanske Santa Claus. Med Jon Emil Halvorsen og Asgeir Borgemoen.

Skummel jul del 3 av 3

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  

Skummel jul del 2 av 3

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  

Skummel jul del 1 av 3

Julen og dens tradisjoner har endret seg stort gjennom de siste århundrene. Nå i dag, er det mange som har gått bort fra troen på det overnaturlige. Før, var derimot stort sett alle overbevist om det overnaturlige. Småfolket eller de underjordiske, kaltes de ofte. Når man ble syk, var det fordi småfolket hadde kastet en forbannelse over den syke. Dette var grunnen til at besvergelser og trylleformularer skulle fungere så bra for å bli frisk. For å beskytte maten, var det viktig å ha korsets tegn på maten (for eksempel i smør- eller osteforma). De underjordiske var nemlig redd for korsets tegn. Denne overtroen påvirket også store deler av julen. Julen i gamle dager bestod, som i dag av god mat og glede med familien, men den var også bundet av tradisjoner for å beskytte seg mot de onde maktene som var ute. Dette er den mørkeste tiden på året, og det er kanskje ikke så rart at man ble litt redd?  

De hvide Seil – historier fra Sørlandets siste seilskutetid – Forlis og forsikring

Forlis og forsikring – på farefulle seilaser med sørlandske seilskuter Forsikringspionerene på Borøya, uheldige sjømenn fra Risør og barken «Capella»s siste seilas. På KUBEN i Arendal finnes tusenvis av historier fra Sørlandets siste seilskutetid og i denne podcasten vil du får høre flere av dem. Denne episoden handler om farefulle seilaser, forlis og forsikring

18.800 timer i Twin Otter: På oppdrag rundt om i verden

Per Støre er den personen i verden som har flest timer bak spakene i en DeHavilland DHC Twin Otter, kanskje det mest folkekjære flyet i Norge. Dette flyet er en arbeidshest som er mye brukt over hele verden, og dyktige piloter er alltid ettersport. I tredje episode av intervjuet med Per Støre, skal vi få høre noen av de opplevelsene han har hatt når han har fløyet DeHavilland DHC-6 Twin Otter for andre selskap i utlandet. At i 1979 takket ja til å fly i Libya, skulle vise seg å være det første av mange oppdrag, spredt rundt om i verden. Det var alltid mye å gjøre i Widerøe, så det avspaseringstimene bygget seg opp raskere enn de kunne brukes. Det betyr at av og til var det mulighet til å ta seg fri fra jobben her i Norge, for å ta oppdrag som ikke bare var spennende, men også ga uvurderlig erfaring og læring. De aller fleste turene har vært gode, men det har også vært ganger hvor det ikke har vært langt unna at det gikk veldig galt. At så mange mennesker også er avhengig av luftfarten betyr også at Per har fått anledning til å møte mange interessante personer.

Aeronautene episode 1: Flukten fra Paris

Aeronautene De første luftfarerne dro i ballonger og ble kalt Aeronauter. Dette er flyvning før flyet og i en serie på 3 deler vil konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum fortelle om de tre viktigste hendelsene i norsk luftfartshistorie før flyet: Om flukten fra Paris: La Ville de Orleans luftferd fra det beleirede Paris til Norge 25. november 1870. Om Tryllekunstneren fra Bergen: Norges første Aeronaut Fransisco Cetti. Og med Ørnen til Polen: Da Salomon August Andree forsøkte å fly ballon fra Svalbard til Nordpolen i 1897. Episode 1: Flukten fra Paris Paul Rolier og Leonard Bezier skulle bringe et viktig brev med ballong fra det beleirede Paris til republikkens innenriksminister Leon Gambetta i Tours. Ved hjelp av brevet skulle franske styrker inne og utenfor Paris forøke å bryte den tyske beleiringen under den fransk-tyske krigen i 1870. Men vinden blåste dem til Norge i stedet.

Det var hjem vi sjøfolk skulle – om krigsseilerne og deres familier

Foredrag fra Bergens Sjøfartsmuseum med filmskaper og forfatter Eilert Munch Lund. Han har bl.a. laget flere dokumentarfilmer om sjøfolk og krigsseilere. I dette foredraget forteller han om krigsseilerne og deres familier, dels på grunnlag av tidligere arbeider og dels på grunnlag av en ny film han jobber med: Det var hjem vi sjøfolk skulle – om krigsseilernes og deres familier. I programmet hører du intervju med bl.a. Jon Michelet og flere krigsseilere.

Med flagget til topps. Norsk skipsfart på 1900-tallet. Del 3/3

"Opp som løve og ned som en skinnfell" - slik kan norsk skipsfart beskrives i tiårene etter 2. verdenskrig. I denne episoden retter vi fokuset mot norsk skipsfart under den såkalte gullalderen i 1950-60-årene, og den påfølgende skipsfartskrisen i 1970-årene. Gjest i studio er Stig Tenold, professor i økonomisk historie ved NHH. Han er aktuell med boken "Med flagget til topps. Historien om norsk skipsfart i det 20. århundre". Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Museum Vest, avdeling Bergens Sjøfartsmuseum.

Seilskutebygging på Sørlandet – fra verftsbonanza til krakk og krise

Gruvearbeideren som bygde Arendals største seilskute, det store bankkrakket og Norges skipsbyggingsmekka Grimstad. På KUBEN i Arendal finnes tusenvis av historier fra Sørlandets siste seilskutetid og i denne podcasten vil du får høre flere av dem. Denne episoden handler om verftene og andre landbaserte næringer som var knyttet til seilskutene.

Krigsseilerne – farlig krig og vanskelig fred

Foredrag med Bjørn Tore Rosendahl om krigsseilerne under 2. verdenskrig. Opptaket ble gjort på Bergens Sjøfartsmuseum 24. oktober 2020. Bjørn Tore Rosendahl er historiker og faglig leder ved Norsk senter for krigsseilerhistorie på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Foredraget formidler nye og ukjente sider ved krigsseilerhistorien, særlig om de norske og utenlandske sjøfolkene som seilte i uteflåten for Nortraship. Det nasjonale nettbaserte Krigsseilerregisteret blir også presentert.

18.800 timer i Twin Otter: Veien til rutepilot

Podcast om Per Støre, mannen som har flest timer i hele verden i Twin Otter, hele 18.800 – og det er bare i én flytype! Den første episoden handler om hvordan Per sine første møter med jagerfly som liten gutt på gården, hvordan han tok privatflysertifikatet og så bygget erfaring som sjøflypilot i Finnmark og på Vestlandet før han så fikk jobb i Widerøe.

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 7/7

I denne syvende og siste episoden av serien om generalguvernør Peter Anker tar vi for oss kunstneren Peter Anker, der vi drøfter noen av bildene hans, hva som kan ha inspirert og drevet ham til å male og velge sine motiver, og om det i det hele tatt lar seg gjør å kalle Peter Anker for en kunstner.

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 6/7

Vi har kommet til tredje del av Peter Ankers opphold i India, i kolonien Trankebar, hvor vi får høre litt om hans syn på den kulturen han møtte og de lokale innbyggerne, og mer av det han opplevde under sin lange tid som guvernør. Vi får høre den utrolige historien om Sennapa Naik, inderen som dro til København for å få Peter fjernet på oppdrag fra hans erkefiender i kolonien, og vi hører om Peters mer private sider, blant annet om en spesiell dame i hans liv.

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 5/7

I denne femte episoden om guvernør Peter Anker har vi nå kommet til den andre delen om hans tid i India. Her møter vi Peter Anker i hverdagen som guvernør i den lille kolonien Trankebar, hvordan en dag i hans liv der kunne arte seg, og om det viktige diplomatiske arbeidet han utførte for Danmark-Norge, i en verden preget av revolusjon og stormaktskonflikter. Vi får også vite hva han mente om en mann som Napoleon.

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 4/7

I fortellingen om Peter Anker skal vi nå høre enda mer detaljert om hans tid i India, som generalguvernør i den lille dansk-norske kolonien Trankebar. I denne første delen av Peters India-tid får vi høre hvordan det var for Peter å ankomme kolonien, som ny leder, og skulle rydde opp i den uorden som møtte ham der. Der ventet det ham mange konflikter, både blant de lokale innbyggerne i kolonien, og med de andre embedsmennene.

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 3/7

Historien om Peter Anker fortsetter med tiden etter hans hjemkomst fra India i 1807. Her følger fortellingen om Peters tid i Norge frem til hans død i 1832, om livet på gården Øraker og nærheten til fetter Peder på Bogstad, om hans forhold til broren Carsten og begivenhetene på Eidsvoll og i Norge i 1814. Vi får også høre litt om Peters Ankers personlige liv og hva som opptok ham hjemme i Norge.

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 2/7

Vi følger Peter Anker i hans tid som konsul for Danmark-Norge i England, i en turbulent tid på den verdenshistoriske scene, til hans reise og opphold i den lille dansk-norske kolonien Trankebar i India. Vi får høre om Peters oppdrag med å holde i hevd den lukrative handelen med England, hans funksjon som «industrispion» under den tidlige industrielle revolusjon, og hans harde møte med hverdagen og konfliktene som fersk guvernør i kolonien.

Historien om generalguvernør Peter Anker. Del 1/7

Hvem var Peter Anker? Bli kjent med den «ukjente Ankeren», nordmannen Peter Anker, «Haldenseren» som ble guvernør : i den dansk-norske kolonien Trankebar I India på slutten av 1700-tallet. I denne første episoden hører vi om hans barndom og oppvekst i Fredrikshald og Moss, og blir med ham og broren Carsten på den store dannelsesreisen.

Med flagget til topps. Norsk skipsfart på 1900-tallet. Del 2/3

Hvilken betydning hadde verdenskrigene på 1900-tallet for norsk skipsfart? Dette er tema i del 2 av Museum Vest sin podcast om norsk skipsfart på 1900-tallet. Gjest i studio er professor Stig Tenold ved Norges Handelshøyskole. Han er aktuell med boken «Med flagget til topps. Historien om norsk skipsfart i det 20. århundre». Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Bergens Sjøfartsmuseum.

Med flagget til topps. Norsk skipsfart på 1900-tallet. Del 1/3

Gjest i studio er Stig Tenold, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole. Han er aktuell med boken "Med flagget til topps. Historien om norsk skipsfart i det 20. århundre". Dette er en kritikerrost historiebok om en av Norges viktigste næringer på 1900-tallet. I denne episoden fokuserer vi på første halvdel av 1900-tallet, frem til den 2. verdenskrig. Programleder er konservator Bård Gram Økland på Bergens Sjøfartsmuseum/Museum Vest.

Edens hage luktet tørrfisk

I denne podcast episoden kan du bli med til Norges Fiskerimuseum/Museum Vest i Bergen som holder til i gamle tørrfiskboder i Sandviken. En gang dominerte hundrevis av tørrfiskboder havnemiljøet i Bergen og i programmet forteller museumspedagog Knut Rommetveit om bodenes historie, funksjon og miljø. Du får høre om vraking av tørrfisk, handelshus med hanseatiske røtter, Nordens Venezia, fantastiske veggmalerier og spennende rom og mye annet. Programleder er konservator Bård Gram Økland ved Bergens Sjøfartsmuseum/Museum Vest.

Hvilken relevans har krigshistorien i dag?

Flere lokalsamfunn var preget av krigen, som Matre, Herdla, Fjell og Telavåg. Hvordan ble freden i 1945 markert på slike steder? Hviken betydning har krigshistorien for dagens identitet på slike steder? Og har egentlig krigen noen relevans for oss i dag? Dette er spørsmål som blir diskutert i denne podcast sendingen. Programmet inneholder bonusmateriale fra «#7 Historier om 2. verdenskrig på Museum vest». I studio hører du Arnold Matre (Bjørn West Museet), Gunnar Furre (Herdla Museum), Vigleik Røkke Mathisen (Fjell Festning) og Joakim Gusland (Nordsjøfartmuseet). Programleder er Bård Gram Økland (Bergens Sjøfartsmuseum).

Historier om 2. verdenskrig på Museum vest

Hvilke historier om 2. verdenskrig forteller Museum vest? Dette spør vi i denne podcast sendingen som publiseres på 75 års dagen for frigjøringen i 1945. Bli med til Bjørn West Museet i Matre, Herdla Museum, Fjell festning og Nordsjøfartmuseet i Telavåg. Dette er historier om motstandskamp, monumentale tyske anlegg som flyplass og festning, men også historier om flyktninger og terror. Det er også laget en del 2 av dette programmet med bonusmateriale. I studio hører du Arnold Matre (Bjørn West Museet), Gunnar Furre (Herdla Museum), Vigleik Røkke Mathisen (Fjell Festning) og Joakim Gusland (Nordsjøfartmuseet). Programleder er Bård Gram Økland (Bergens Sjøfartsmuseum).

Krigsseilerne 1940-1945

De norske krigsseilerne ble Norges viktigste bidrag til alliert seier under den 2. verdenskrig. I dette programmet forteller Lilli Ingvaldsen, konservator ved Museum Vest, avdeling Bergens Sjøfartsmuseum om krigsseilerne. Hun kommer bl.a. inn på hjemme- og uteflåten under krigen, etableringen av Nortraship, den farlige konvoifarten, livet som sjømann i krig og behandlingen av krigsseilerne etter krigen. Intervjuer er konservator Bård Gram Økland. Sendingen er en del av Bergens Sjøfartsmuseum/Museum Vest sin digitale 75 års markering av Frigjøringsjubileet 2020.

Sabotasjenatten 14.-15. mars 1945

"Sabotasjenatten 14.-15. mars 1945". Leder i Eidsberg historielag, Dag Mysen, forteller om den lite kjente sabotasjeaksjonen som bekreftet hjemmestyrkenes listighet og koordineringsevne i en avgjørende siste fase av krigen.

U-2-programmet, og U-2 på Norsk Luftfartsmuseum

I den siste episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om Project Chalice: CIA sitt topphemmelige U-2-program som ble avsluttet da Francis Gary Powers ble skutt ned i 1960. Han forteller også historien til U-2-flyet på Norsk Luftfartsmuseum, og hvorfor det var så viktig å få et U-2-fly på museum i Norge.

U-2 over Norge

1 mai 1960 ble Norge satt på kartet på grunn av et U-2 fly som aldri kom frem. Men U-2 hadde vært her tidligere. I den andre episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om Mission 2040, hvor to norske F-86 jagerfly forsøkte å avskjære et U-2 fly som fløy over Norge på vei fra Tyskland til Kola-halvøya. Og han forteller om Operation Babyface: U-2s base i Bodø høsten 1958.

U-2-Affæren

I den første episoden av «Spionflyet U-2» forteller konservator Karl L. Kleve fra Norsk Luftfartsmuseum om den dramatiske dagen i mai 1960, da et U-2 fly for første gang skulle forsøke en skikkelig overflyvning av Sovjetunionen, fra Peshawar i Pakistan til Bodø i Norge.

Titanic: 21 norske skjebner

Titanic sitt forlis i 1912 har fascinert en hel verden i over hundre år. I denne podcast episoden fra Bergens Sjøfartsmuseum spør vi hvilket skip var Titanic, hvordan forløp reisen og selve forliset? Hvem var nordmennene om bord og hvordan gikk det med dem?